Angsten for stillhet.
Ser du deg om i det offentlige rom, ser du mange mennesker med plugger i ørene og et fjernt blikk, hva enten de sitter på buss, trimmer eller går tur i skogen. De pakker seg inn i en kappe av musikk. Musikken blir en 24-timers strøm av lyd som stenger omverdenen ute, og kanskje også tankene dine?. Vi utsettes for så mye lyd i hverdagen at ren stillhet kan bli vanskelig å takle. Og for virkelig å stenge omverdenen ute, er lydnivået i proppene ofte så høyt at det er hørselsskadelig. Det er nok en av årsakene til at ungdom har fått stadig dårligere hørsel.
Men verden rundt oss er hele tiden fylt av lyder, ikke bare trafikkstøy, men mennesker som snakker,
hundebjeffing, fuglesang, vindsus, regndråper som faller, klokker som slår. De naturlige lydene
rundt oss blir maskert av «kunstig» lyd - musikk. Og overalt hvor vi oppholder oss, fylles lydrommet med bakgrunnsmusikk.
Butikker og kafeer fylles av Muzak-inspirert bakgrunnsmusikk, ofte med slike nivåer at samtale er umulig.
Og det er kanskje hensikten?
MUZAK musikk som skal høres, men ikke lyttes til.
I 1920-årene utviklet radioingeniøren George Squier et system for å overføre musikk via elektrisitetsnettet,
og etablerte et firma, «Wired Radio» som skulle sende musikk til heiser, forretninger, og boliger.
Det ble en suksess, og i 1936 ble navnet endret til «Muzak».
Kundene kunne velge mellom flere nettverk, tilpasset ulike virksomheter.
Musikk til arbeidet.
Resultater fra arbeidspsykologisk forskning, som «Stimulus Progression» (bl.a. hvordan ulike musikktyper
påvirket arbeidstempoet), ble raskt integrert i musikktilbudet. 1939 ble det lansert som perfekt
bakgrunns-musikk for å gjøre arbeidet triveligere for bryggearbeidere i New York. Og det fungerte
bra - helt til lossearbeiderne oppdaget at hensikten var å øke tempoet bl.a. ved hjelp av tilpasset
rytme. En streik satte en rask stopp for underholdningen.
Musikk i det offentlige rom.
Overalt i det offentlige rom overdynges vi av spesialtilpasset musikk som skal påvirke vår adferd.
Er det lang kø til en restaurant? Man velger musikk som får gjestene til å spise raskere. (Joda, man har målt hvordan
tyggefrekvensen hos restaurantgjestene blir påvirket av musikkrytmen).
Bokhandel, antikvitets- eller klesbutikk – alle får sitt spesialtilpassede muzak-tilbud for å påvirke kundene.
Men det er også motkrefter - i 1986 tilbød Ted Nugent 10 millioner dollar for Muzak,
for å legge den ned. Tilbudet ble (dessverre) avslått. Den irske komikeren Spike Milligan har uttalt
at «Tranquility is something that liberates the soul, Muzak destroys it».
Aldous Huxley beskriver i sin roman Brave New World, en verden der bakgrunnsmusikk av «hyper-fiolin,
super-cello og obo-surrogat», fyller tomrommene kontinuerlig med den "behagelige roen" av «zombie symfonier».
Når det vises et naturprogram på TV så hører vi som regel ikke naturlydene, men musikk som ofte er så sterk at vi ikke kan oppfatte kommentarene, langt mindre registrere hvordan naturen egentlig høres ut.
Moderne kontorer er ofte utformet som «kontorlandskap», (som vel har svært lite å gjøre med de assosisasjoner vi vanligvis har til ordet landskap). Et arbeidssted der alle forstyrrer alle - samtaler, telefonkiming, folk som går til og fra, kopimaskinstøy. En løsning har vært å sende «maskerende» støy eller musikk over høyttaleranlegg, i den tro at da merker man ikke så godt de forstyrrende enkeltlydene. Litt forenklet - man bruker søppel for å skjule søppel. Stadig flere har valgt å bruke hørselsvern for å få arbeidsro og rom til å tenke. Stillhet, så man kan høre sine tanker, er blitt mangelvare.