Lyd er en fysisk størrelse.

Ordet lyd er knyttet til fysiske størrelser som trykk og frekvens.
Den lyden øren våre fanger opp, er trykkvariasjoner i lufta.

Lydens styrke er knyttet til størrelsen på trykkvariasjonene. Jo større trykkvariasjonene er, dessto sterker oppfattes lyden.

Lydens tone er bestemt av hypgheten av trykkvariasjonene. Når trykkvariasjonene (frekvensen) ligger innenfor visse grenser, oppfatter vi det som lyd. Få svingninger pr. sekund (lav frekvens) oppfatter vi som basslyd, mens mange svingninger pr. sekund oppfattes som diskant. Normalt oppfatter vi trykkvariasjoner mellom 20 og 20 000 svingninger pr.sekund. Frekvensen har enheten Hertz eller Hz, 1Hz = 1 svingning pr. sekund.

Lyd med frekvenser under det hørbare (lavere enn ca 20 Hz), betegnes infralyd mens lyd med frekvenser over ca 20 000 Hz betegnes som ultralyd

Lydens styrke, trykkvariasjonene, måles i trykkenheter, Pascal, (Pa). De svakeste lydene vi kan oppfatte har et lydtrykk på ca 20 µPa
(1 µPa = 10^-6 Pa = 0,000001 Pa = 0,00000000001 Atm = 10^-11 Atm).
Da er bevegelsen av trommehinnen på molekylnivå! Smertegrensen ligger på ca 35 Pa, mer enn en million ganger sterkere, så hørselen dekker et enormt trykkområde. Det er en av grunnene til at man har valgt å angi lydstyrker i desibel. (Se også om sansefornemmelsesloven).

Lydens bølgelengde
Avstanden mellom to trykktopper betegnes som lydens bølgelengde. Lyse toner (høy frekvens) har kort avstand mellom trykktoppene, mørke toner har stor avstand. Det er en enkel matematisk sammeheng mellom lydens frekvens og bølgelengden: λ f = c

der λ = bølgelengden (avstanden mellom trykktopper)
f er frekvensen
c er lydhastigheten.

I luft er lydhastigheten ca 340 m/s.

Størrelser som lydtrykk, bølgelengde og frekvens kan vi måle og bruke i beregninger, og er derfor (som regel) greie å forholde seg til i f.eks. målerapporter og forskrifter.

Men hva med uønsket?

For naboen, som har rockemusikk gående for full styrke er det ønsket lyd, men for deg som fortvilet prøver å sove er det i aller høyets grad støy.

En dryppende kran om formiddagen merkes knapt, men klokka fire om morgenen? Noen ganger kan en lyd være all right, mens samme lyd andre ganger er en pest og en plage.

Enkelte kan bli drevet til vannvidd av svake lyder, mens andre knapt lar seg affisere av tungtrafikken som buldrere forbi.

Hva som er støy varierer fra person til person, og fra situasjon til situasjon.

Vi kan ikke måle støy.

Vi kan måle lyden, men ikke hva som er uønsket. Vi kan ikke stille opp en lydmåler ved siden av en som klager på støy, og lese av på en måler at "her er det ikke støy". Det er til syvende og sist bare den enkelte som kan avgjøre hvorvidt en lyd oppfattes som støy for ham/henne.

Normalt måler vi de fysiske størrelsene, og sammenligner de med statistiske reaksjonsmønstre hos store befolkningsgrupper.

I lover og forskrifter baserer vi oss stort sett på statistiske vurderinger og skjønn. Når trafikkstøy øker, vil en økende del av befolkningen føle seg plaget. Det finnes tabeller over f.eks. trafikkstøynivå og plageandel.

Støyplager fra veitrafikkestøy

Den blå linjen på figuren til venstre viser andel av Norges befolkning som er plaget av støy fra veitrafikk ved ulike lydnivåer.

(L_den er et mål for 24 timers støybelastning med spesiell vekt på kvelds- og natt-støy).

Det finnes slike data for de fleste "samfunnsstøykilder": Fly, jernbane, bygg- og anleggsstøy og altså veitrafikk. Dataene brukes bl.a. til å beregne støyplageindeks, som politikere kan bruke som mål for samfunnsutvikling.